Den vedvarende konflikten ang. sjanse og tilfeldighet Fra boka Gods Grandeur, kap 21 -av Jay Richards.
Konservativ kristendom vs. ortodoks darwinisme

Fra Darwins tid til nåtiden, har noen kristne tenkere argumentert med at kristen tro på Guds ledende hensikt, er kompatibel med den darwinistiske påstand at livets mangfold hovedsakelig er resultat av naturlig seleksjon og tilfeldige variasjoner. Hovedstrategien er å si at en naturlig begivenhet kan være tilfeldig i én forstand, men hensiktsfull og veiledet, endog styrt, i en annen forstand, på et annet nivå.
Fra et logisk ståsted er dette rett fram. Gud er fri til å handle som i den direkte eller primære årsak i verden, f.eks. ved å reise Jesus opp fra de døde. Men Gud kan også handle gjennom såkalte sekundære årsaker. Det inkluderer natur -prosesser og -lover som han har etablert, slik som den elektromagnetiske kraften. En hegivenhet kan både være uttrykt gjennom en fysisk lov og Guds hensikt. Det er ikke slik at ateister apellerer til gravitasjon og teister til mirakler. Gravitasjon er konsistent med teisme, som mirakler er det. Det er bare at de fleste er enige om gravitasjon, men ateister tror ikke på mirakler.

En kristen fysiker som Stephen Barr, har i årevis hevdet at det er feil å forestille seg at darwinisters apell til sjanse eller 'tilfeldighet' utgjør noe problem for kristne: "Det er mulig samtidig å tro på en verden formet av sjanse, og en som følger en guddommelig plan. Gud er i sjefsrollen og det er mye tilfeldigheter .. Det hele er del av en plan .. Gud kan ha visst hvor hvert molekyl kom til å bevege seg." Problemet med Barrs påstand, er at én av følgene av hans utsagn, at en begivenhet skjer ved sjanse, er at den ikke følger noens plan, guddommelig eller ikke.

Bilde 1. I hvilken grad trodde Darwin på noen Gud?

Fra det Barr har skrevet annensteds, virker det som han tror at den ekte betydning av sjanse og tilfeldig i naturvitenskapen, er statitistisk tilfeldighet, som er involvert i hans eget fag, fysikk, som sjelden kommer med mye metafysisk bagasje. Barr skriver et sted: "Vi skulle skille mellom det vi kan kalle 'statistisk tilfeldighet', som ikke sier noe om hvorvidt en prosess var planlage eller styrt, og 'tilfeldighet' i andre betydninger. Statistisk tilfeldighet, basert på manglende korrelasjon mellom ting eller begivenheter, kan bli utnyttet til å forstå og forklare fenomener, gjennom sannsynlighetsteori. Implisitt i alle slike beregninger, er forutsetninger om tilfeldighet. Hele underdisipliner i vitenskap er viet til slikt, som statistisk mekanikk. Egenskaper til gasser, væsker og faste stoffer, kan bli forstått og nøyaktig beregnet via metoder som gjør forutsetninger om tilfeldigheten til molekylers og atomers bevegelser.

Bilde 2. Forskjell på korrelasjon og kausalitet

Barr spør videre: "Hvorfor er det statistisk tildeldighet og mangel på korrelasjon i vår verden? Det er fordi begivenheter ikke passer om nøkkel i lås, i følge en enkelt formel, men er del av et stort komplekst nett av avhengighet. Begrepet avhengighet er viktig i kristen teologi,  og det er nært forbundet med hva som kalles sjanse, i ordinær tale. Det virker som Barr benytter termen tilfeldig om begivenheter som ikke korrelerer lovmessig med tidligere begivenheter. Ulikt begivenheter som følger determinstiske fysiske lover, kan vi ikke forutsi tilfeldige begivenheter. I følge Barr, er det hva ordet tilfeldig betyr i vitenskap: uforutsigbar.

Nå er det selvsagt ingen som benekter eksistensen av begivenheter som er utforutsigbare, fra menneskelig synspunkt. Og det er ingen grunn til at slike begivenheter ikke kan være under guddommelig kontroll. Videere kan en begivenhet virke hensiktsløs isolert sett, uten å være det i en større sammenheng. Problemet med Barrs ordbruk, er at han ikke benytter ordene som de nesten alltid benyttes i forbindelse med biologisk evolusjon. Han faller i tankefellen vi kan kalle 'private definisjoner'. Når f.eks. Jerry Coine eller Richard Dawkins  snakker om tilfeldighet eller sjanse i evolusjonen, snakker de ikke bare om ukorrelerthet. De mener ikke 'virker tilfeldig', uten å være det'. De mener ikke bare uforutsigbare, de mener hensiktsløse, rett og slett.

Dette er den ortodokse darwinistiske betydning av ordene. Jerry Coine argumenterte i en artikkel, at kristne ikke kan akseptere evolusjon slik vitenskapsfolk gjør det, -som en ikke-styrt, materialistisk prosess, uten mål eller retning.  Coine refererer korrekt det ortodokse darwinistiske synet om biologisk evolusjon, og trekker så den åpenbare konklusjonen: Katolsk/kristen teologi er ikke kompatibel med en kosmisk og biologisk historie, lik en ikke-styrt materialistisk prosess uten mål eller styring.

Bilde 3. Paul Davies om hensikt

Den protestantisk, kristne filosofen Alvin Plantinga har uttalt seg om tilfeldighet i vitenskapen. I sin bok 'Where the Conflikt lies", gjenkjenner Plantinga at et teleologisk syn på evolusjon, ikke presenterer noe logisk problem. "Det som ikke er konsistent med kristen tro," skriver han, " er påstanden at evolusjonsprosessen ikke er styrt." I følge Plantinga, er ikke det en vitenskapelig  påstand som sådan, men det er like fullt et veritabelt kor av fremtredende eksperter, som hevder at prosessen er ikke-styrt.

Plantinga imøtegår påstander fra Richard Dawkins. Han hevder at om Dawkins påstand om at evolusjon gir oss en verden uten design, er sant, så ville kristen tro på at Gud har skapt menneskelige vesener i sitt bilde, være falsk. Men Plantinga ser fornektelse av hensikt, ikke som del av vitenskapelig teori om evolusjon, men som et filosofisk tillegg. For ham er det darwinisme, og så er det ikke-styrt darwinisme. I følge hans syn, bekrefter darwinisme natulirg seleksjon og tilfeldige genetiske mutasjoner, men kommer ikke med noen påstander om hensikt eller mangelen på det, i livets historie.

Plantinga diskuterer muligheten av at en begivenhet kan synes ikke-styrt for oss, men like fullt være styrt av Gud. Det er ingen motsetning i det tilfellet, mellom kristendom og darwinisme, fordi begivenheten ikke i virkeligheten er ikke-styrt. Det å synes være ikke-styrt og å være det, er to ulike egenskaper.
Samtidig ønsker Plantinga å vise at det ikke er noe i teistisk religion, som er i konflikt med 'vitenskap'. Som følge av det, må Plantinga komme med en vitenskapelig 'forsvarlig' definisjon av ordet tilfeldig. Det vil være en definisjon som ikke forutsetter at livets historie verken er styrt, eller ikke-styrt. Han fremholder at naturvitenskap skal være empirisk, og ikke stille dype metafysiske spørsmål. Om det er tilfelle, trenger vi en betydning av ordet, som er metafysisk nøytralt. Plantinga finner en slik definisjon hos biolog Ernst Mayr og filosof Elliott Sober.

Bilde 4. Plantinga om hva vitenskap er i konflikt med

Når det sies at mutasjoner eller varissjoner er tilfeldige, forklarer Mayr, betyr utsagnet simpelten at det ikke er noen korrelasjon mellom produksjon av nye genotyper og organismens behov for tilpasning i den gitte omgivelsen. Sober definerer 'tilfeldig' mer forsiktig: "Det er ingen fysisk mekanisme, verken inni eller utenfor organismer, som oppdager hvilke mutasjoner som velle være gagnlige." Mutasjoner som er tilfeldige i den betydning, bemerker Plantinga, er klart kompatible med at de er forårsaket av Gud.

Selvsagt er det mulig at en begivenhet som en genetisk mutasjon, kunne bli styrt direkte av Gud, og uavhengig av noen fysisk mekanisme. Som et resultat, kan Plantinga hevde at "Gud hadde til hensikt å skape skapninger av et visst slag," er kompatibelt med det darwinistiske synet at livets mangfold er blitt til ved at naturlig seleksjon har virket på tilfeldige genetiske mutasjoner." (10) Da benytter han Sobers smale definisjon av tilfeldig. Logisk sett har Plantinga rett, problemet er at praktisk talt ingen benytter ordet tilfeldig på det viset.
Få, om noen, ser darwinismen begrenset til en slik smal definisjon. Plantinga erkjenner at det ikke er lett å si hva nåværende evolusjonvitenskap hevder. Og likevel, når han beskriver darwinisme, sier han "Om disse mutasjonene er tilfeldige, er de ikke bare sjanse-betont? Men tilfeldighet, slik nåværende biologer ser det, har ikke den implikasjonen. (12) Men Plantinga har bare gitt en definisjon av en biolog og én filosof. Han har ikke vist at definisjonen er representativ eller har avgjørende makt over vitenskapelig diskusjon.

For Darwin og de fleste darwinister, betyr ikke tilfeldig bare ukorrelert til en fysisk mekanisme som arbeider til organismens fordel. Tilfeldige mutasjoner har en eller annen årsak, men årsaken er i følge darinistisk syn, blind, ikke-styrt og hensiktsløs. Til forskjell fra meter-definisjonen, er det ingen standard definisjon av darwinistisk teori. Så for å bestemme ordets betydning, må vi tilpasse intensjonene til Darwin og de som følger ham, og i en viss utstrekning den ordinære betydningen av ordene de benytter.

Ordboka Merriam-Webster forklarer ordet tilfeldig (random) slik:
1a. -mangler en bestemt plan, hensikt eller mønster. Den statistiske betydningen av ordet i nevnte ordbok, har ikke bare med mangel på korrelasjon å gjøre, men har lik sannsynlighet for suksess.
2a. -være eller relatert til et sett sett elementer av en mengde, hvis elementer har lik sannsynlighet for opprtreden (såkalt random sample), og karakterisert av prosedyrer som er designet for å oppnå slikt sett av elementer (random sampling). Andre ordbøker sier mer eller mindre det samme. Det er således intet under at når darwinister benytter ordet tilfeldig (random), mener de hensiktsløs og ikke-styrt, selv når de ikke benytter disse adjektivene. Det er darwinistenes teori, så de kan definere den hvordan de ser det egnet. Vår oppgave er å evaluere den, basert på fornuft og bevis.
Jay Richards poeng her, er at å benytte ordet tilfeldig på en høyst omskrevet, metafysisk nøytral måte, og så importere det til darwinisme, stort sett er et privat spill, og ett som overgir all relevant retorisk terminologi til darwinismen.

Darwinister forsøker å tilby et alternativ til reell teleologi
Rollen som er tilordnet til seleksjon i darwinistisk teori, har fått noen intellektuelle til å beskrive den som teleologisk. Men dette er slurvete, siden det ødelegger hele poenget i den darwinistiske fremstillingen. Darwin forsøkte å forklare utseendet av design, uten henvisning til virkelig hensikt. Darwinister har fulgt i dette sporet. De hevder at tilfeldige mutasjoner blir siktet gjennom anturlig seleksjon, og den blinde og hensiktsløse prosessen som helhet, gir opphav til ting som ser designet ut, uten å være det. Det helhetlige sett av det de ser som blinde, fysiske krefter skal fremskaffe (mesteparten av) forklaringen til egenskaper. Og den meningen er ikke kompatibel med at Gud styrer årsakene.

Bilde 5. Teleologi tillates ikke utover snevre grenser

Plantinga hevder altså at nåværende evolusjonsteori ikke inkluderer tanken at evolusjon er ikke-styrt. Dette til tross for at diverse framtredende biologer hevder at slik er det. Det er ikke sannsynlig at så mange ledende læreboker i biologi lærer feilaktig om nåværende evolusjonær vitenskap. Helt fra starten av, erfarte Asa Grey at å forsøke forene Darwins teori med naturlig teologi, for å gi rom for Guds allmakt og fremsyn, så ble han spottet av Darwin for dette forslaget.

Ernst Mayr beskrev "Darwins Influence on Modern Thoughts" og forklarte at Darwin tilbyr "et sekulært syn på livet": "Darwinisme fornekter alle overnaturlige fenomener og årsaker. Evolusjonsteorien med naturlig seleksjon forklarer verdens mangfold og tilpasning rent materialistisk. Den krever ikke lenger Gud som skaper eller designer (selv om man visselig er fri til å tro på Gud, selv om en akepterer evolusjon.) (21) Og videre: "Darwins teori om naturlig seleksjon gjør enhver påkallelse av teleolgoi unødig." (22) Ernst Mayr var en av de ledende darwinister i det 20.århundre, og bør kjenne til hva darwinismen inneholder. 21) Mayr. "Darwins Influence". s81. 22) "Darwins Influence". s82.

Når Mayr snakker om tro på Gud, snakker han ikke om evolusjon ledet/styrt av Gud. Den Gud han taler om blir en Gud i bakgrunnen, som ikke handler på noe aktivt vis eller forklarer noe vi kan finne i verden. I tillegg viser Darwins notatbøker hvor dypt materialistisk, ikke bare deistisk, hans teori var. Likeledes lede darwinister og offentlige vitenskapelige organsiasjoner som bekrefter det vi allerede har sett. (23).

To konkurrerende visjoner om vitenskap
Plantinga ønsker vise at kristen teisme og darwinisme er kompatible. Det er forståelig, siden hans mål er å vise at vitenskap og teistisk religion er kompatible, og standard forståelse av biologisk evolusjon blant vitenskapsfolk er darwinisme. Uheldigvis for ham, er virkeligheten mer kompleks enn det. I nåværende evolusjonær biologi, har vi ikke å gjøre med en metafysisk nøytral, 'nåværende vitenskap' og en plagsom metafysisk parasitt , som noen forveksler med teorien. Vi har å gjøre med to konkurrerende visjoner av det vitenskapelige foretagendet, som er tett sammenvevd. (27)

Bilde 6. En paves mening om menneskets tilblivelse

Kristen teisme er kompatibel med, og hjalp å gi fødsel til opprinnelig vitenskap, i søken etter sannheten om den naturlige verden, inkludert sanne årsaks-forklaringer, basert på hypotese-testing, systematisk observasjon osv. Science (vitenskap) kommer av scientia (kunnskap), så det er som det skal være. Som et resultat av det, vil ikke noen skikkelig vitenskapelig teori om biologisk opphav, forut for sin tid, bestemme hvilken type årsakforklaringer som skal være tillatt. Den vil være åpen for all bevisførsel. Kristen teisme er kompatibel med denne opprinnelige forståelse av vitenskap.
Dessverre, i løpet av det 19.årundre, dukket en konkurrerende definisjon av vitenskap opp. Det er naturvitenskap som anvendt naturalisme eller materialisme. I følge dette synet, er skikkelig vitenskapelig forklaring den beste naturalistiske forklaring. Darwins argument i Origins, i motsetning til de fleste vitenskapelig teorier, anvendte systematisk teologi: "Gud ville ikke gjøre ting på den måten". På samme tid, behandlet han alternativet til sin teori (spontan skapelse), ikke som en skikkelig vitenskapelig teori. Det er gjort i våre dager, i form av 'gjenbruk av design' -lenke.

Richards er, basert på empiriske bevis, dypt skeptisk til at noen serie genetiske mutasjoner, selv om de skulle vært styrt, kan produsere noen grunnleggende nye organismer. Neo-darwinisme formoder at genetiske mutasjoner har all slags under-virkende egenskaper, siden teorien trenger en kilde for innovasjon som naturlig seleksjon kan bevare. Men dette er en formodning, ikke en nøytral overveining fra empiriske bevis. For at Gud skulle produsere nye biologiske former, mistenker jeg han ville trenge gjøre mye mer enn koordinere genetiske mutasjoner. Han måtte endre organismer, fra deres start av, strukturelt og epigenetisk. Om det er slik gudfommelig aktivitet har endret organismers form, utenfor og i samarbeid med materielle årsaker (som han også styrer), så ville nåværende dominerende evolusjonsteori, være ukorrekt.

Bilde 7. Hvor mye kan tilfeldige mutasjoner bidra?

Darwins argument i Origins var en usalig blanding av teologiske argumenter, og en apell om å holde teologi utenfor vitenskap. Ikke desto mindre har hans syn om å holde spontan skapelse utenfor, og likedan at formelle og finale årsaker må holdes utenfor vitenskap, blitt bevart. Det er derfor vi nå fortelles at vitenskap må benytte, ikke metodologisk nøytralisme, men metodologisk naturalisme. I biologien er den formodentlig metodologiske regelen, dekke for en gjennomgripende naturlistisk teori. Kristen teisme er imkompatibel med vitenskap, forstått som anvendt naturalisme, og dermed er den inkompatibel med darwiniisme, som er den mest eksplisitt form for dette synet på vitenskap (8)
Å sette likhetstegn mellom disse to vitenskapssyn, tjener materialistiske hensikter. Det er klart man kan hevise til smale og finurlige definisjoner, som av tilfeldig (random), men når det kommer til praksis så blir evolusjonsteori håndtert som den har blitt gjort, som anvendt materialisme. Da insisterer naturalister på at enhver henvisning til design og hensikt, er anti-vitenskap, kreasjonisme etc. Det blir viktig å snakke klart, og ikke benytte ikke-representative definisjoner og begreper. Siden det er en darwinistisk teori, bør en benytte ord og begreper slik de forstår dem. Ved å gjøre noe annet, kan en narre seg selv og andre.

Plantinga søkte å vise kompatibilitet mellom grunnleggende vitenskap empirisk og teistisk religion. Han gjør rett i å hevde at ingen kan vise at opprinnelsen og historien til livet, ikke er resultat av blinde, ikke-styrte krefter. Når det gjelder evolusjonsteorien, er det klart at naturlig seleksjon forklarer endringer, men darwinister har overdrevet ideen og endt opp i å hoppe over bevis, for å få virkeligheten til å passe med teorien. I så måte er ikke neo-darwinismen noen god og veletablert teori. Like fullt er neo-darwinismen ledende syn i moderne biologi, der det å snakke om ikke-styrt darwinisme, blir smør på flesk. Tilfeldigheter i betydningen ikke-styrte og formålsløse, har vært i kjernen av darwinismen, siden dens opprinnelse.